torsdag 3. mars 2011

Felles trøst


Jammen er jeg heldig, som har en hagevenn som har evnen til å fryde seg like mye som meg over brune, tørre stubber og stilker stikkende opp av kald, svart jord.

I dag har vi vært på hagevandring i hans hage; stått tvekroket og myst etter tulipanspirer som ikke var der; beundret mosaikken på en heuchera med slappe, frosne blad; sett for oss jordbærlandet som skal lages til våren, og diskutert boasneglens territorier.


Bildene er fra min egen hage for noen dager siden. Vakkert, ikke sant? Lamprocapnos spectabilis og en trepeon rett fra kina. Sistnevnte skal få blomstre i min hage for første gang i år. Det er i alle fall den troen jeg lever i.

I dag fikk jeg litt følelsen av at våren er rett rundt hjørnet :-D

4 kommentarer:

Bille sa...

Den hagevandringen høres helt fantastisk ut! Hyggelig med en sånn venn. Og Peonen ser riktig lovende ut :-)

nefertiti sa...

Ja, jeg har stor tro på peonen - og så er det tre av den ... :-D

Britt Åse sa...

Ja, herregud, her skal vi ikke ha noe syting. Du SER i alle fall jorda di!
Det gjør IKKE jeg :(

nefertiti sa...

Jeg er veldig lei for det, BÅ! Unner deg virkelig å se litt svart jord med brune pinner stikkende opp.

Ellers nevner jeg bare i forbifarten, at vi har fått et nytt, hvitt frostlag her, vi også *hulk*