onsdag 14. april 2010

Våronn

Tre nøtter til Askepott

Jeg rensket litt opp under nøttetreet på tunet. Vi hentet det borte i skauen for et par år siden, og jeg tror dette er de første nøttene det har produsert.

Og så er alle rosene beskjært og gjødslet. Beskjæringen fikk jeg unnagjort i helgen, og i går gjødslet jeg. Siden det har vært fint vær så lenge nå, så vannet jeg rosebedene først, og så gjødslet jeg med flytende blåkorn. Det har jeg ikke gjort før, så jeg er litt spent på akkurat det. Men å legge pelletert hønsegjødsel oppå den vindtørkede jorden virket ikke direkte hensiktsmessig. Blåkorn var noe rosemannen Atle Fjæreide anbefalte under foredraget jeg var på på mandag.

I helgen fikk vi også stelt alle bedene; jeg gikk foran og luket, og mannen kom bak og laget fine bedkanter. Godt samarbeid, der altså. Vi kan hvis vi vil ;-)

Chionodoxa med bie

Jeg bar alle krukkene ut av garasjen, og var meget spent på hvordan det sto til der... Med god grunn har jeg bekymret meg gjennom vinteren: alle pellargoniaene er daue som sild - dvs, jeg har et tynt håp for én av dem, den eldste rosa. Den har jeg skåret ned og satt i ny jord og vatnet, men jeg er ikke utpreget optimistisk i sakens anledning.
Petuniaene, derimot, ser ut til å ha klart seg finfint. De er også nå skjært godt ned og satt i ny jord.
Agapanthusen ser ut til å ha klart seg, men jeg er ikke heeelt sikker. Vi venter i spenning. Jeg har jo en som har stått ute i bedet i vinter, også, men jeg kjenner ikke agapanthusen så godt, så jeg syns det er vanskelig å se ennå.
Jeg fikk bare reddet inn den ene dahliaen i høst *rødme*, men den var til gjengjeld svær. Alle knollene ytterst var ødelagte, men de midt inni roten var helt i orden. Jeg plukket den i fra hverandre, og har nå sju potter til driving. Det må jo være bra.

Apropos roseforedraget på foregående mandag: jeg er nå veldig klar for å utvide sortimentet :-D

1 kommentar:

Mari Anne sa...

Dahlia: Så lenge rothalsen er fast og "øynene" ikke har frosset/tørket går det bra.

Ergelig med det som dør, men da er det plass til nytt, og det er fint. Bare man kommer over sorgen over tapet av gode venner.