tirsdag 19. oktober 2010

Japansk vri?

Å kalle det for japansk hage er vel å dra det litt langt, men et bed med japansk vri, går gjerne.

På landet hos Mamma har det vært et svært, overgrodd bed midt på tunet som det har vært vanskelig å holde orden på.
For henne har det vært bortimot helt uoverkommelig, for meg går det for lang tid mellom besøkene til at jeg har klart å holde tritt med ugresset.
Nå begynner det endelig å likne på noe, men helt i mål er vi dog ikke kommet.



Vi har grublet og tenkt, og klippet og beskjært. Og endelig føler jeg at vi kom frem til en OK løsning:
Vi fjernet halve bedet - bort med lyngtuen som var så gjennomgrodd med strå og hanefot, bort med skogskjeggbusken og bort med den gule potentillaen.
Så luket jeg hele elendigheten for sinnsvake mengder med hanefot og la duk på. Tilbake står rosen Alba Maxima, en rhododendron, ganske mye storkonvall og en hvit busk jeg ikke vet hva heter.
Deretter hentet jeg noen mosegrodde steiner fra en sammenrast mur og plasserte litt strategisk, før jeg strødde utover noen sekker med dekorstein Mamma hadde fått fatt i på høstsalget.
Jeg syns det ble veldig fint. Nå gleder vi oss bare til våren og sommeren - da skal vi få fatt i litt snacks til å kante med :-)

4 kommentarer:

anne - moseplassen sa...

Finfin mosesten :D
Nydelig bedd.

Berit sa...

Lekkert! Til og med før jeg oppdaga at det var en av mine desiderte yndlingsroser. ;)

hajal. sa...

Nydelig flott. ein ide å "ape etter"! ;)

Mathildes Eden sa...

Skal jammen si at du er begynt å bevege deg i avansert hagedesign-terreng etterhvert! Kjempefint!
Nå begynner mosejaktsesongen....
Hører litt rennende vann der, med en egen froskeprins sittende på en rund elvestein mens han kvekker:
Å kyss meg, kyss meg!
Noen....