Cosmos bipinnatus, eller pyntekorg, som jeg sår hvert eneste år, men som aldri blir noe annet enn en lang og pjuskete busk med en eller to stakkarslige blomster på.
Hva er det som gjør at jeg aldri klarer å få til sånne frodige, irrgrønne planter med robust flikete bladverk, overstrødd med de søteste blomster?
Jeg skjønner det ikke ... Men jeg syns det virker som om alle såere har noe de aldri lykkes med. Er du ikke enig? Hvert eneste år leser jeg, eller hører jeg, noen som sier: den der får jeg aldri til!
For mitt vedkommende er det faktisk flere planter jeg aldri får til, men det skal vi ikke snakke mer om nå. Nå skal vi bare nyte synet av den ene blomsten jeg fikk på fjorårets cosmos. Tenk, jeg pleiet den frem gjennom måneder, helt fra jeg puttet frøet i jorden en vakker dag i februar, til jeg tok dette bildet 28. september. Det er sju måneder det - for én - 1 - blomst!!
Hvis du har lyst til å se hvem denne hvite 'loneren' konkurrerer med, så stikk innom Moseplassen :-)
tirsdag 7. februar 2012
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Ja sådden går ikke alltid som planlagt, og disse sommerblomstene er ikke jeg flink med heller... Men jeg tror det kommer litt av av jeg sår rett og slett for mye... så blir det kaos, og ting blir ikke fulgt opp etter planen... Men man øver seg og øver seg:) En vel verdig kandidat du har der:) Anne har jammen fått liv i hele bloggeland:)
hehe, stakkars blomst, den må jammen bære mye på sine spinkle skuldre for å hjelpe av for alle sine svake og uvillige skuldre ;)
Om det er noen trøst, jeg har sådd cosmos en gang jeg også, ble ikke noe jeg prioriterte etterpå ;)
Det var en skjønn liten hvit cosmos!
Flott bilde!
Legg inn en kommentar