Knoppenes mangfold

Man sier at om våren blir naturen grønn. Dette stemmer ikke ganske, for de brune og rosa knoppene får den til å rødme også. Det finnes dypt purpurrøde og sartrøde knopper, andre er brune og klebrige som harpiks, noen er hvitaktige som pelsen på en hunhares buk, mens andre er fiolette, strågule eller mørke som gammelt lær. Noen skyter fram i spisse kniplinger, andre likner fingrer eller tunger og atter andre ser ut som vorter. Noen svulmer kjøttfullt, bevokset med dun og er lubne som hundevalper, andre er trukket ut til en seig og mager spiss, andre igjen åpner seg med dusker og sarte fjær. Jeg sier Dem, knopper er akkurat like merkverdige og mangfoldige som blad og blomster! Man blir aldri ferdig med å finne forskjellen mellom dem. Men man må søke igjennom et ganske lite område for å studere dem. Hvis jeg sprang på mine ben helt til Benesov, ville jeg få se mindre av våren enn om jeg var i min egen hage. Man må stå stille. Og da får man se åpne lepper og stjålne øyekast, snille fingrer og løftete våpen, spebarnets skrøpelighet og livsviljens tross. Da ville De høre, ganske sakte, knoppenes uendelige marsj.

Utdrag fra Et år i min hage av Karel Capek

Knoppene på duppesoleien er sartrosa og rødmende, enda blomstene, når de har sprunget ut, er så hvit som det hviteste hvite. Det er virkelig en fryd å rusle rundt i hagen på denne tiden, det er så mye å få øye på hvis man bare ser litt nøyere etter. Og det gjør jo vi hagegale, ikke sant?! :-D