søndag 11. april 2010

Hagedag med besøk


Etter at jeg i går hadde kjørt jentene mine til diverse aktiviteter, som korps, turn og fotball, og vært på trening selv, var det deilig å komme hjem og sette seg i solveggen. Jeg trakk buksene opp til knærne og åpenbarte mine lysekvite legger, før jeg vendte ansiktet oppover og håpte på noen fregner på nesen. En stund i fred og fordragelighet, i ett med duftene og lydene rundt meg i denne min egen hageflekk på jorden.

"Duuu? E det der virkelig en sommerfuggel på ekte?"
"Hmmm?"
"Det der borte, du vet..."
Det var nabogutten som var kommet på besøk. Han er blitt fem år og veldig tøff. Han har både skytepang og hest - hesten er en grønn sykkel.
"Jeg kan ikke se noen sommerfugl. Hva mener du?"
"Den der borte ved siden av de to små, grønne blomstene der," pekte han.
Han pekte på den nye rhododendronen min, den som er 40 cm høy og har en omkrets på omtrent en meter.
"Nei, det er egentlig ikke en sommerfuggel," sa jeg. "Men den kunne nesten vært det, så fin som den er, ikke sant?"
"Jo," sa han lettet. Han hadde syns den var litt skummel, og det måtte jeg jo si meg enig i. Hvis den hadde vært en sommerfugl, altså.


Etterpå fikk vi besøk av årets første humle. I alle fall for mitt vedkommende, hans også. Vi var enige om at den var veldig fin, men at den så litt klumsete ut.
Så delte vi en sjokolade.


Plutselig dukket det opp en banditt, også. En banditt som hadde stjålet guttungens skytepanger.
Det var nok misunnelsen som drev ham, tror jeg. Men heldigvis klarte vi å avlede oppmerksomheten hans; vi satte ham i arbeid, slik at guttungen kunne slenge seg på hesten og ri inn i solnedgangen med alle skytepangene fortsatt i sin besittelse.

6 kommentarer:

Red Hobbitt sa...

Artig innlegg. Og fine minner om en femårig nabogutt som plutselig blir voksen.
Det er utrolig for en forskjell på årstiden i dette langstrakte land. Vi synes det er vårlig her, men kan ennå ikke se antydninger til noe som har farge i bedene. Har sett noen knopper der snøen har forsvunnet, men de er særdeles beskjedne. Nå gleder jeg meg over vårfølelsen i bloggene deres og ser frem til det blir vår tur.
Ha en fin søndag!

Rita Hogefeld sa...

Artig historie om nabogutten :)

Vi har også vår - kan se at snøen minker. Bare en halvmeter igjen nå, så har vi også bare bed :)

Anonym sa...

Kostelig. Den som kunne beholde den fantasien og innlevelsesevnen. :D

Røsslyng sa...

Fornøyelig lesning, det er slike små hverdagsgleder som gir dagene det lille ekstra :)

Britt Åse sa...

Trivelig! Påfyll, ikke sant? :D

Mathildes Eden sa...

Så herlig med barndommens åpenlyse naivitet! Og så synd at vi som voksne mister alt av denne. De fleste av oss! Han var VEL naiv den skumle banditten, som kom og trodde han kunne røve, plyndre og utøve vold på en helligdag! Og så tok DU fra han alle skytepangene, sånn at han sto der uten makt til noe lenger! Jammen godt at han kunne duge til noe arbeid! Håper at han fikk svette......