Lilla X-faktor

Denne lilla skjønnheten var bare en baby da hun kom til hagen min første gang. Og sent på året var det, så hun fikk ikke lov til å være ute. Nei, hele vinteren gjennom hadde jeg henne inne, og passet og stelte henne, etter alle kunstens regler.

Han som 'laget' henne, hadde ikke noe navn på henne, for ham var hun bare et nummer rekken av andre iriser. Men da tiden var kommet, og hun endelig hadde fått flytte ut og fikk stå og blomstre sammen med de andre blomsterbarna, var det jo opplagt hva hun skulle hete!

Møt min deltaker i Moseplassens store X-faktorkonkurranse: Lilla Loise. Oppkalt etter min skjønne niese som ELSKER lilla, og som har lilla vegger, lilla sko, lilla sofa, lilla kopper, lilla negler, lilla ...

Og som er minst like vakker som dagens kandidat :-)

Rød X-faktor

Hvem ville vel trodd, at det var rødt som skulle bli den største utfordringen? Ja - er den rød forresten, denne sjokoladecosmosen? Rouge noir, kanskje?

Jeg må innrømme at å finne en rød kandidat som kunne ha håp om å klare å hevde seg i Moseplassens beinharde konkurranse, ja det var jammen ikke lett! Ikke for det,røde blomster har man da, både roser og pelliser, dufterter og blomkarse, men har man hatt tid til å stå i ro for å ta et skikkelig bilde? Nei!

Utifra kvaliteten på bildene, kan jeg nesten se meg selv i hagen gjennom sommeren:

Fyke rundt med kamera, virre frem og tilbake mellom alle herlighetene, knapt nok tid til å stanse med den ene, før den andre blir besøkt. Et bilde knipses i full fart, før nesen stikkes dypt ned mellom røde kronblader. Og så bærer det videre. Som en målbevisst bie, en flagrende sommerfugl - eller kanskje sjanglende som en humle? :-D

Hvit X-faktor

Cosmos bipinnatus, eller pyntekorg, som jeg sår hvert eneste år, men som aldri blir noe annet enn en lang og pjuskete busk med en eller to stakkarslige blomster på.
Hva er det som gjør at jeg aldri klarer å få til sånne frodige, irrgrønne planter med robust flikete bladverk, overstrødd med de søteste blomster?

Jeg skjønner det ikke ... Men jeg syns det virker som om alle såere har noe de aldri lykkes med. Er du ikke enig? Hvert eneste år leser jeg, eller hører jeg, noen som sier: den der får jeg aldri til!

For mitt vedkommende er det faktisk flere planter jeg aldri får til, men det skal vi ikke snakke mer om nå. Nå skal vi bare nyte synet av den ene blomsten jeg fikk på fjorårets cosmos. Tenk, jeg pleiet den frem gjennom måneder, helt fra jeg puttet frøet i jorden en vakker dag i februar, til jeg tok dette bildet 28. september. Det er sju måneder det - for én - 1 - blomst!!

Hvis du har lyst til å se hvem denne hvite 'loneren' konkurrerer med, så stikk innom Moseplassen :-)

Gul X-faktor

La belle mort - den vakre døden. Min gule deltaker i Moseplassens X-faktor-konkurranse, representerer det uunngåelige:

Uansett hvor vakker man er, uansett hvor høyt man blir elsket og satt pris på, uansett hvor standhaftig og utholdende - den dagen kommer, da man ikke lenger skal få nyte av solens varme stråler, se himmelen bli blå eller kjenne regnets svalende renselse. Den dagen kommer til alle, både mennesker, dyr og planter - vi er alle en del av det store kretsløpet.

Men man skal ikke være lei seg av den grunn, og spesielt ikke hvis man er så heldig som den staute rose 'Graham Thomas'. Vakker til det siste, elsket til det siste, og endatil husket på og beundret til lenge etter sin død :-)

Blå X-faktor

Og inn på scenen kommer den fantastisk vidunderlige Blå Blomsterfrue. Så vakker i all sin fargeprakt, at selv himmelen som hvelver seg over oss, ser lengselsfullt ned på den.

Konkurrentene blir grønn av misunnelse, og alle Moseplassens lesere blir sittende pal i stum beundring. Jurymedlemmene gisper begeistret over å ha fått en deltaker som så til de grader lever opp til de blå forventningene ... Jaah, vi kan vel alle drømme om en gang i livet å få gjøre en slik entré :-)

Denne geraniumen vokser utenfor døren på landet hos Mamma, og den er virkelig vakker. Fargen er så fyldig og så utrolig BLÅ.
En kaffekopp i hånden, på trappen hos Mamma når solen skinner og geraniumen står i fullt flor - det er godt for sjelen!

Rosa X-faktor

Det er lenge siden jeg har vært med å konkurrere, så når nå Moseplassen igjen utfordrer, så tenkte jeg det var på sin plass å ta imot utfordringen.

Først tenkte jeg at å finne en fin rosa blomst i fotogalleriet, det skulle nå være en smal sak ... så feil kan man ta! Det var mange flotte kandidater, og en stund så det ut som 'Constance Spry' eller 'Ispahan' skulle gå av med seieren, men så kom disse livsbejaene, rosa tulipanene opp på oppløpssiden, og da var det gjort.

De ser ut sånn som jeg føler meg nå i disse dager: Solen skinner. Skinner solen? Ja, den skinner. Åahhh - vi må ut, vi må opp, vi må må må må ha sol. Mer sol. Masse sol. Soool!! :-D

For noen raringer!

Hvilken plante kan dette være, tro?

Agapanthusen er veldig fin!

Monarda - kan man ikke lage te av denne, da?

Når flyttet du inn? Og, er du en solhatt?

Står på ...

Det har ikke blitt så mye blogging i det siste, men det betyr ikke at det ikke skjer noe i hagen :-)

Vi holder på med et prosjekt, mannen og jeg, og det gleder jeg meg til å vise bilder av. Kanskje blir vi ferdig til helgen.

Er de ikke bare nydelig disse blomstene? Den øverste er en agapanthus i knopp, denne er jeg faktisk litt usikker på, men det må være enten 'Heritage' eller 'Mrs John Laing'. Jeg tror mest på at det er sistnevnte.

No more ... sommerferie

Dvs, jeg har morgendagen igjen, og får jeg det som jeg vil, så skal den dagen tilbringes i hagen!

Jeg har endel luking som må gjøres, jeg må gjødsle og jeg må - ja, jeg må rett og slett bare nyte en hel dag utendørs i egen hage.

Hin dagen var vi en tur på landet hos Mamma. Der var det også endel lukearbeid, i tillegg måtte det slåes rundt parkeringsplassen. Det gjorde jeg sammen med min søster - hun er helt rå med ljåen!
Ellers har det gått opp for meg at det vi trenger i bedene til Mamma, er hosta, masse hosta :-) Jeg har en del selv som må deles til høsten, men jeg tror faktisk at vi må en tur på shopping, også!

I dag tok jeg familien min med på hagebesøk til Hagen på Geitanger. En flott tur ble det! Solen skein og vi fikk oss en forfriskende båttur ut dit.
Dette er en hyttehage som går i ett med naturen - furu, stein, mose og smale stier; utrolig sjarmerende. Jeg skjønner godt at damen reiser på hytten så snart hun har anledning.
Nå er det sånn at jeg ser frem til neste gang jeg får besøke henne, for den hagen var helt spesiell - nesten som en hemmelig liten park.

Helt til slutt: kan du se den søte lille feen som prøver å gjemme seg på dagens bilde?

Farger fra forumstreffet

Jeg tok selvfølgelig en hel haug med bilder da jeg var på forumstreff i Tr.heim tidligere i høst. Nærmere 200 ble det. Men ikke alle bildene ble like gode dessverre. Jeg har en (langsiktig)plan om å få sortert dem og lagt dem inn i hagegalalbumet mitt, men enn så lenge, så kan vi jo nyte disse.

Samplantinger; farger, bladverk, alt det der, er hva jeg jobber med nå. Og mange gode ideer har jeg fått. Nå gjelder det bare å få satt de ut i praksis.
Men det er nesten like morsomt å tenke på hva jeg skal gjøre i hagen, som det er å faktisk gjøre det.


Stephens fantastiske salat. Var det ikke over 100 forskjellige planter oppi den skålen der?

På trappen hos meg

Våronn

Tre nøtter til Askepott

Jeg rensket litt opp under nøttetreet på tunet. Vi hentet det borte i skauen for et par år siden, og jeg tror dette er de første nøttene det har produsert.

Og så er alle rosene beskjært og gjødslet. Beskjæringen fikk jeg unnagjort i helgen, og i går gjødslet jeg. Siden det har vært fint vær så lenge nå, så vannet jeg rosebedene først, og så gjødslet jeg med flytende blåkorn. Det har jeg ikke gjort før, så jeg er litt spent på akkurat det. Men å legge pelletert hønsegjødsel oppå den vindtørkede jorden virket ikke direkte hensiktsmessig. Blåkorn var noe rosemannen Atle Fjæreide anbefalte under foredraget jeg var på på mandag.

I helgen fikk vi også stelt alle bedene; jeg gikk foran og luket, og mannen kom bak og laget fine bedkanter. Godt samarbeid, der altså. Vi kan hvis vi vil ;-)

Chionodoxa med bie

Jeg bar alle krukkene ut av garasjen, og var meget spent på hvordan det sto til der... Med god grunn har jeg bekymret meg gjennom vinteren: alle pellargoniaene er daue som sild - dvs, jeg har et tynt håp for én av dem, den eldste rosa. Den har jeg skåret ned og satt i ny jord og vatnet, men jeg er ikke utpreget optimistisk i sakens anledning.
Petuniaene, derimot, ser ut til å ha klart seg finfint. De er også nå skjært godt ned og satt i ny jord.
Agapanthusen ser ut til å ha klart seg, men jeg er ikke heeelt sikker. Vi venter i spenning. Jeg har jo en som har stått ute i bedet i vinter, også, men jeg kjenner ikke agapanthusen så godt, så jeg syns det er vanskelig å se ennå.
Jeg fikk bare reddet inn den ene dahliaen i høst *rødme*, men den var til gjengjeld svær. Alle knollene ytterst var ødelagte, men de midt inni roten var helt i orden. Jeg plukket den i fra hverandre, og har nå sju potter til driving. Det må jo være bra.

Apropos roseforedraget på foregående mandag: jeg er nå veldig klar for å utvide sortimentet :-D

Nei - nå...

...trenger vi et skikkelig, frodig sommerbilde å varme oss på.

Klikk på det, så blir det større.

2009 - på nytt

Bare en liten oppsummering fra året som gikk. Oppfordringen fra miamaria var jo ikke vanskelig å hive seg på; underernært på blomster og hage som man er i disse kulderekordtider.
Da er det deilig å åpne albumet merket Hagen 09 og mimre...
Alle bildene er klikkbare, hvis du vil se dem i større utgave :-)

Først ut er en Iris reticulata. Jeg kjøpte den i Tyskland for noen år siden, og siden har den hatt en tendens til å dukke opp rundt omkring på de mest ubegripelige steder - i fjor på komposten borte i skogbrynet.


Iris er det nye ønskelisteinnholdet her i gården. Jeg har ikke så mange, men denne germanicaen er fantastisk flott. Fått av en hagegal her i distriktet. Tusen takk! Alle nabokjerringene mine er misunnelig.


Denne sverdliljen, iris psaudacorus, har jeg kjøpt på planteloppis. Den er staselig, den også, syns jeg.


Tulipaner hadde jeg, ganske mange. Tror dessverre ikke det kommer like mange i år. Det har noe med innsatsen min å gjøre, selvsagt...






Min første rhododendron, dvs, jeg hadde en for mange år siden, men den forsvant på mystisk vis, denne har jeg større forhåpninger til. Og så har jeg vært på hagegaltreff og skaffet den to nye venner. Men om det kommer blomst på dem i år vet jeg sannelig ikke. Tror ikke de er mer enn barna ennå. Uansett så har de fått en flott plassering i hagen.






Min clematis montana blomstret for første gang. Jeg hadde ventet i ikke mindre enn to sesonger etter at den ble satt ned. Nydelig!


Nabokjerringen og jeg har hatt et prosjekt borte hos henne. Planen var kjøkkenhage med poteter, gulerøtter og diverse krydderurter. Det var et stort prosjekt, og vi hadde muligens ikke kommet i havn uten god spahjelp fra min mann. Det er et skikkelig ugrasland vi har satt oss fore å ta tilbake. Parkslirekne, say no more...


Her står den gode hjelperen, kanskje tenker han på at vi kommer til å trenge mer hjelp, det er bare et spørsmål om tid, egentlig. Parkslirekne, say no more...


Sånn som dette avsluttet vi hagesesongen i fjor; med å legge planer for sesongen som ligger foran oss. Her skal det bli buksbomhekk, rosebue, eple- og frukthage, en benk hvor man kan sitte og nyte dufter, farger og lyder. Mmmmmm


Og her har min mann satt stiklinger, her, og rundt omkring i alle de andre bedene :-)


Litt fra ønskelisten: denne tok jeg bilde av i Myras (hagegaltreff) hage. Clematis 'Princess Diana', nydelig.


Dette er noe som sto i en potte på hagebordet til Oddvar (også hagegaltreff), lurer på hva det er. Ønsker meg en slik.


Dett var dett. Seksten bilder valgt ut av noen og trehundre for å beskrive året som gikk. Jeg har ikke tatt med noen rosebilder, det kunne jeg godt ha gjort, for rosesommeren var fantastisk. Nå er jeg spent på om mange av dem klarer denne vinteren vi fikk på oss i år.

Takk for det gamle - gleder meg til å ta fatt på nye oppgaver i 2010.

Har du sett...?!

Dette må jeg bare ha på bloggen min. Et tre som dette kan man se på - om igjen, og om igjen!
Ikke bare kan, forresten, man MÅ.

Tilbake

I natt kom vi hjem etter å ha tilbragt nesten tre uker i Spania.

Vi bodde kjempeflott i leiligheten til en kompis av min mann, hadde bil til å komme oss rundt med og store og små planer for de 17 dagene - som samtlige ble satt ut i livet.

Vi badet masse - både i bassenget og i sjøen.
Vi spiste masse god mat med god vin til - laget de fleste måltidene selv.
Vi leste masse - tilsammen åtte romaner.
Vi besøkte Ronda - fantastisk by som alle burde ha vært i.
Vi så tyrefekting - om ikke akkurat den formen for tyrefekting som undertegnede ønsket seg å se.

I tillegg var vi i Mijas. Det er en liten landsby oppi fjellsiden midt mellom Malaga og Marbella omtrent. Nydelig, med smale gater belagt med 'elvestein'; hvite hus; små bortgjemte plazas, og bak tyrefekterarenaen hadde de laget et flott hageanlegg som nærmest lå helt på kanten av stupet.
På denne tiden av året var det selvfølgelig tørt og avblomstret mye, men jeg kan tenke meg at det er veldig vakkert der tidligere på året.

Trestamme fotografert i Mijas - aner ikke hvilket tre det er, men det er pent.


Siden vi kom hjem i natt, så måtte vi vente med å ta hagen i øyesyn til i morges. Mannen var oppe i åttetiden og gikk ut, mens jeg sov til halv ti. Ungene sov enda lenger og det passet egentlig fint, for da fikk vi tatt 'runden' i fred og fordragelighet.

Det har gått veldig fint med alt sammen, automatisk vanning fra oven har nok æren for det. Ugresset har fått herje vilt, men det gjør ingenting - jeg liker å luke. Meningen var at jeg skulle kose meg med det i ettermiddag, men plutselig så skjedde det så mye her og så begynte det å regne og så var det blitt mørkt. Satser på å få tatt en økt i morgen.

Agapanthusen (som vi så overalt i Spania) står med bristeferdige knopper, og over hele hagen ligger den deilige duften av buddlejaen som er blitt kjempestor og som står i fullt flor.

Nå er det god natt :-)

Det regner

...endelig!
Vel er det deilig med sol og varm sommer, men litt regn innimellom gjør seg absolutt. Spesielt for oss vestlendinger - vi er jo helt forvirret her, nå.

Så i dag har vi vært ute og gjødslet plenen og alle bedene. Supert!
Og så har jeg satt ned alle dahliaene som jeg har hatt på vent i en fiskekasse. Jeg satte dem ut i bedene i dag, så står de sikkert i blomst når vi kommer hjem igjen fra ferie. De har vokst seg digre!

Crispy sitrongul daglilje.

Jeg bandt opp den ene 'Grace'-rosen min også, den er helt 'nedsnødd' av blomster så den vinglet til alle kanter.
Stokkrosene her jeg derimot ikke gjort noe med. Det er et sant kaos i det bedet nå, og jeg rett og slett gadd ikke begynne på det. Jeg krysser fingrene for at det ikke blir så jæ&%" mye vind når vi er borte.

I morgen skal jeg ta alle krukkene og samle på ett sted, slik at det blir lettere for de som er igjen hjemme å vatne for meg.
Kan dette virkelig være 'Strawberry Candy'?

Nå nærmer ferien seg såpass at vi kan begynne å glede oss. I år går turen til Marbella i Spania.

Rosen 'Aloha'

R. 'Aloha' var min første rose. Den sto her da vi overtok huset etter mine svigerforeldre. De kjøpte den på begynnelsen av 1980-tallet.
Den er en rose som aldri skuffer. Selv da jeg var ny hageeier, og ikke ante noenting om hverken beskjæring eller gjødsling, kom den med et fantastisk blomsterflor, kraftig, grønne, læraktige blader og en helt ubeskrivelig duft. Og den tåler godt en regnfull sommer. Jeg holder min lavt - ca 1,5 m - men den kan bli 2-3 meter høy.

I forbindelse med at vi bygget om huset, og dermed ble nødt til å gjøre noe med hagen også, måtte vi flytte disse rosene. De sto helt inntil sørveggen, i ganske grunn og skrinn jord. Jeg grov dem opp, saget over røttene og fikk noen gode rotklumper med. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre med dem - de var tre stykker. Mine svigerinner kom tilfeldigvis innom akkurat da jeg holdt på, de hadde lyst på denne rosen de også. For dem representerte den jo masse gode sommerminner. Resolutt tok jeg øksen og delte de tre rotklumpene i mindre deler - hvorpå alle fikk tildelt noen eksemplar. Og det gikk helt fint!
Nå er jeg lykkelig for at jeg ikke tok livet av den i min galskap. 'Aloha' er den rosen som gir mest i løpet av sommeren - ja, den blomstrer faktisk i ett, frem til jul.

R. 'Aloha' har sitt opphav fra Boerner, USA, 1949
Foreldre er 'Mércedès Gallart' X 'New dawn'

Har vært på besøk...

Som Elisa i Blåbærhagen allerede har dokumentert, så har vi vært på besøk hos Arne Geir denne uken. Der har vi sett hvordan det virkelig kan blomstre i en vårhage på disse kanter.

Alle julerosene som sto i blomst var et fantastisk skue, men det var jo så mye mer også. Blandt annet blader. Med forskjellige fasonger, farger, tegninger.

Jeg må rett og slett, ikke bare gå til anskaffelse av flere helleborus (jeg har bare en...), men jeg må få på plass noen eksemplar cyclamen, også.

Brrr...ake

Vi er på tampen av året. Nå kan vi begynne å glede oss til et nytt hageår. Nå kan vi vel snart begynne å så? Må bare få juletreet ut først :-)