Og vi vandrer og vi vandrer

Vi hagevandrer :-)

Dette bildet tok jeg på søndag, da var det 1000 åpne hager landet rundt. Jeg fikk med meg mann og barn, svigermor og naboene, og så kjørte vi avgårde i samlet flokk. Vi rakk to av 1000 ;-)

Den første hagen ligger på Kårtveit på Sotra, og er på bortimot 20 mål. Den ble påbegynt på slutten av 70-tallet.
Hagen er på en måte tre hager: den rundt huset som er plen, bed og drivhus; den som strekker seg oppover i skogen og terrenget og som gjemmer på små dammer, en sildrebekk, mose og masse, masse rhododendron (og mye annet, selvsagt); og den nyeste delen, som fremstår nesten som et parkområde.

Spennende hage, spesielt den i skogen likte jeg godt. Tenker å ta en tur til våren igjen, for å få med rhododendronblomstringen.

Da vi hadde vandret oss ferdig, drukket kaffe og spist kjeks med vertskapet, og egentlig var på vei hjem igjen, hadde svigermor visst fått blod på tann ... Hun grep i alle fall til telefonen, og inviterte likegodt seg selv og hele følget, på besøk til en bekjent på Langøy, også på Sotra.

Nå endte vi opp i en hage totalt forskjellig fra den første. Denne er en helt vanvittig rosehage, midt i et moderne byggefelt. Bak den vakre barlindhekken, gjemmer det seg hundrevis av roser! Og ikke bare roser - alle slags gress, stauder og klatreplanter fungerer som garnityr til rosene. Jeg gjentar: det er helt vanvittig!
Og fyren som eier hagen, er ganske så vanvittig, han også. Overskuddsmenneske, morsom og utrolig engasjerende.

Alle roseglade med liten hage, skulle sett hva som faktisk er mulig å få til. Inspirerende!

Og som om ikke det var nok, så dukket det jammen meg opp en invitasjon til RoyBergen sin hage også!

I går tirsdag, var vi en gjeng (den vanlige Bergens-gjengen) som troppet opp i Roy og Lins delikate by-hage med godt humør og kjeften på gli'.

Etter flere runder, begynte det å regne litt, og mørket kom snikende, og de hagegale som hadde husket å ta med seg noe, fant dette frem ... Selv kom jeg tomhendt, men gikk hjem igjen med så mange godbiter, at jeg nesten blir flau av å tenke på det. Dere er altfor rause, folkens!

Men tro nå ikke at det var slutt med dette. Nå ble vi invitert inn på kaffe og kake - og jeg som hadde sendt Mannen hjem etter de første innledende rundene, ble nødt til å spise hans kakestykke også - jaja ;-)
Som vanlig gikk praten lett, og latteren satt løst. De hagegale har utrolig mange gode (plante)historier å dele med hverandre, man blir jo aldri lei.

Har du ikke vært med på hagevandring før, så sørg for å takke ja neste gang du blir invitert!