Presenterer: Magnoliakroken

Prosjektene tar form i hodet, grunnes og fintenkes på en stund, før de presenteres for mannen.
Mannen tenker lenge, før han kommer med innvendinger og egne meninger i sakens anledning ...

Der undertegnede er i stand til bare å hive seg i det og smelle ut noe hvit småstein i en synderlig fart - uten verken å ha målt, planert eller i det hele tatt ha vært innom tanken grunnarbeid - der er det mannen kommer inn og tar over regien.

Jeg fant ut at det var for mye med sju pallekarmer for meg. Jeg har ikke tid til å ta meg skikkelig av de, og det var jo dumt å la de stå der og ta opp plass og se stygge ut i tillegg. Nei, nå ville jeg ha kun de karmene det var helt bruk for: en til jordbær, en til gulerøtter eller poteter, alt etter som, en til barnehagebed og en i reserve, til calendula for eksempel :-)

Nei, en fin, lun krok i hagen, der jeg kunne sitte og nyte et glass vin i fred og fordragelighet, med sandalkledte ben plassert i knasende, hvit singel, mens jeg lot blikket vandre over krukkene med planter som er så eksotiske og skjøre at de må få komme innomhus om vinteren - det ville jeg ha!!

Og se: nå har jeg det :-) Må jeg få presentere Magnoliakroken!

Jeg var innom hagesenteret på vei hjem fra jobb i går - ville feire at jeg har fått meg ny jobb, med å kjøpe noe nytt til hagen (jada, enhver anledning er en unnskyldning til å skaffe seg enda en plante).
Da jeg kom hjem med en magnolia 'George Henry Kern' og stolt presenterte vidunderet for familien og fortalte at den skulle plasseres nedi den nye kroken, brøt ungene ut i latter og sa i kor: "Magnoliakroken" - Magnoliakroken er altså nevnt i Harry Potter-boken 'Fangen fra Azkaban', så vet du det.
Så nå er det den heter, den nye koseplassen i hagen: Magnoliakroken.

Magnoliakroken ...

 Søndag brukte jeg til å sortere plantene fra helgens loppisrunde.

Noen planter satte jeg ned på allerede tiltenkte plasser, mens andre må en tur innom ventebed. Alt som skal til Mamma sin hage står klar til å sette i bilen.

Mens jeg holdt nå på, gikk det opp for meg at magnoliaen som jeg kjøpte for noen år siden ikke akkurat har det fortreffelig ...

Magnoliakroken er nok litt for mye krok, til at den vil kunne trives der.

Ergo spadde jeg den opp og rett og slett flyttet den ut i lyset. Nå står den ved det gule rosebedet, i sol, men med litt skygge fra eiketreet.
Da får vi den også rett utenfor kjøkkenvinduet, og det er jo veldig positivt syns jeg!
Det er forresten M. 'George Henry Kern' det er snakk om her.

Men så er spørsmålet: hva skal vi kalle magnoliakroken nå da, når det ikke lenger står noen magnolia der?

Her kan du se hvordan den fikk navnet sitt.

Ja, da har jeg vært ute

... i mygghelvetet!! Fyttekatta, man skal jammen meg være glad i hagen sin for å orke å være ute i disse sensommerkveldene - knotten er helt til å bli gal av. Men når det er oppholdsvær, så må man jo bare ut ...

Jeg har spadd opp en dahlia og satt den i en potte, i håp om å redde den fra saksedyrene. Ja, jeg tror det er de krypene som snauspiser den. En dahlia som sto ved siden av denne her var nesten oppspist i knollen og stengelen, så der fikk jeg forklaringen på hvorfor den ikke blomstret ennå. Ellers har jeg to andre av samme slaget, de ser ut til å ha det helt fint, i alle fall blomstrer de og er fortsatt i besittelse av blader.

Jeg kjøpte meg en evigbergknapp i går - Sedum telephium 'Purple Emperor' - den delte jeg i to og satte ned i rosebedet i sørveggen.
Jeg kjøpte to klematis også - Clematis 'Macropetala' - disse skal få klatre i rosebuen ved Magnoliakroken. De får bo der sammen med rosene 'Aloha' og 'Leonard de Vinci'.

Ellers har jeg vært en liten tur ut på landet til Mamma. Jeg hadde med meg et par hosta, en monarda og en høstfloks som jeg kjøpte på salg på Plantasjen. Planen er at jeg skal ha mange hosta ut til henne - jeg tenkte å dele noen fra min egen hage nå i løpet av høsten.

På radioen hin dagen, i Herreavdelingen, kom spørsmålet inn: Når er det for sent å ta seg sammen?
Svaret kom kjapt: Det er aldri for sent å ta seg sammen - men er det nødvendig ... ?

Ja, nå må jeg ta meg sammen og få mat i ungene før de skal sove ;-)

Vi bare gjorde det

FØR

ETTER

Jeg har jo fortalt at Mannen inviterte meg med på hagesenter for noen uker siden. Men jeg tror ikke jeg har fortalt hva vi hadde med oss hjem igjen? Vi kjøpte et plommetre 'Opal' og to pæretrær, 'Ingeborg' og 'Broket Juli'. Hvor vi skulle ha dem var vi slett ikke sikker på, for hagen vår er ikke veldig stor, og vi har jo noen trær fra før også, men vi hadde veldig lyst på frukttrær. Derfor ble det til at vi kjøpte, og så fikk vi bare klare å finne en løsning ...

Rosen 'New Dawn' har flyttet til Magnoliakroken.

Løsningen ble: Å flytte alle 'New Dawn'-rosene som sto på sørveggen, og så skal vi spaliere pæretrærne der.
'New Dawn' er den rosen som har kommet først hvert eneste år, og den har stått utrolig lunt og fint til på den veggen. Men, jeg hadde klart å henge den opp med et fantastisk stygt arrangement, som jeg de siste sikkert fire årene har gremmet meg over å se på. Rosene hadde imidlertid vokset seg sånn inn i dette arrangementet, at jeg ikke orket å begynne på jobben med å erstatte det. Jeg tror også at rosen har godt av å bli flyttet også, for bladverket har virket sykt og altfor lysegrønt på den lenge.

Nå har vi har rett og slett gravd en grøft til dem i Magnolikroken, og hvis de tar seg der (krysser fingrene), så skal vi lage et fint klatrestativ til dem der. Et litt mer gjennomtenkt enn det de fikk forrige gang.

Det er meldt fint vær hele neste uke, så jeg regner med vi får malt muren og satt pæretrærne ned ganske kjapt. Fortsettelse følger :-)

Epleblomster

Endelig blomstrer epletreet! Vanligvis blomstrer det til 9. mai - det vet jeg, for vi har pleid å få det med på bilder fra eldstejentens bursdag. Men i år altså, nesten to uker senere.

Ikke at det gjør noe, bortsett fra at det har vært et fint motiv på bursdagsbilder, jo senere blomstene kommer, jo større sjanse er det vel for at biene er klar til å gjøre jobben sin. Og nå når tulipanene er på hell, så slipper epleblomstene den knallharde konkurransen i fargekalaset, også.

Det er forresten ikke or'ntlige epletrær jeg har. Det er to søyleepletrær, som opprinnelig ble kjøpt for å stå i krukker. Der sto de mer eller mindre godt i nesten 10 år, helt til den ene krukken datt ned fra muren og sprakk. Da satte jeg dem rett i marken - et på hver side av roseportalen inn til Magnoliakroken.

De eplene som kommer på trærne blir stort sett spist av fuglene, og det er for så vidt greit. Det er koselig å ha småfuglene fykende til og fra :-)

PS: Har malt andre strøket på murveggen. Malte rundt hjørnet også, og kappet bort den svarte knotteplasten som har vært så stygg ... så lenge ... Utrolig hvordan man kan utsette ting som det bare tar 2 minutter og 48 sekunder å ordne opp i *himler med øynene*

Flytt-trær

Vi vil ha trær.

Vi har kjøpt trær.

Vi har ikke plass til trær.

I alle fall ikke til de to pæretrærne, plommetreet og morelltreet som kom til gards før vi fikk tenkt oss om ...

De siste tre ukene har vært en eneste runddans for å få dette til å gå opp. En stund hadde vi sju trær stående på 20 kvm. Sier seg selv at noe måtte gjøres.

Til slutt måtte vi ringe til Mathilde og hennes Eksotiske, for å få de til å komme og skille oss før kampen om kvadratmeterne tok knekken på en av oss. (Jeg hadde sikkert vunnet, jeg hadde spaden, han hadde bare et grapsefat ... )

Etter å ha lyttet til gode råd, flyttet jeg mitt ene prydepletre bort til Magnoliakroken. Der fikk det plassen til ginko bilobaen som stod der fra før. Ginkoen fikk plassen til en hortensia. Hortensiaen ble flyttet bort i det forhenværende lavendelbedet (det var for lite lys for lavendelen der). Lavendelen har jo allerede fått et nytt hjem i trappebedet.

Mannen flyttet sitt morelltre tjue centimeter lenger sør, mens de spalierte pæretrærne bare ble snudd litt på.

Da står vi igjen med ett prydepletre. Jeg har egentlig solgt det, men Mannen nekter å gi slipp på det. Han vil gjerne beholde det, men da uten skyggen det gir. Jeg tror vi må rope på Mathilde igjen ;-)

Fjorårets ...

... vær, var lite å skryte av.

... men våren var ikke så verst. Gult og blått er kjærkomne farger etter en grå og brun vestlandsvinter.

Årets nykommer. Blåveisen er jo bare utrolig nusselig, og jeg bare måtte skaffe meg noen flere etter å ha stiftet dette bekjentskapet. Og nå er det jo ikke så veldig lenge til de titter frem, heller.

Årets utfordring var å illudere høysommer i den kaldeste mai i manns minne. Jeg var juli måneds hageblogger i bladet Boligdrøm.

Årets peneste dahlia - regntung gjorde den sitt beste for å holde humøret oppe på folkene, fristende, sprø og saftig holdt den knipedyrene god og mett blomstringssesongen gjennom ...

Årets rareste: det var mange underlige vekster i denne hagen som vi fikk være med å besøke på Sørlandet i 2011.

... og der så vi årets frekkeste, også. Dette var ett av mange fine kunstverk i denne hagen (Skogen, var det det de kalte den hagen?)

Til slutt: årets hageprosjekt. Rosebuen kom opp året før, men i 2011 ble Magnoliakroken til. Mannen gjorde en heltemodig innsats, og den grusbelagte kosekroken nede i luneste hagen ble ferdig. "Egenprodusert" buksbomhekk kom i jorden, bærbuskene ble flyttet på og det ble plass til en magnolia. Håper det ikke går så altfor lang tid til den får lyst til å blomstre for oss.

Har du oppsummert hageåret 2011?

Mer fra solskinnshelgen

R. 'New Dawn'

Det var så deilig å være ute i solen i helgen, og det er faktisk veldig, veldig fint i hagen nå. Synd at vi ikke får nyte det fullt ut. 

Jeg tok masse bilder, som jeg sikkert kunne brukt ut over hele høsten, men så 'svir' jeg dem altså av, alle på en gang, i stedet.

Jaja, det kommer gjerne noen lysglimt senere også :-)

'New Dawn' fikk litt av en behandling tidligere i år - jeg klippet dem helt ned, de var sikkert tre meter høye, før jeg røsket dem opp og flyttet dem. Fra solveggen, og til Magnoliakroken som er litt mer skyggefull.
Men det ser ikke ut som de lider noen nød!

R. 'Stanwell Perpetual'

 'Stanwell Perpetual' er fremdeles ganske liten og puslete av seg, men den har kommet seg godt i forhold til i fjor, og blomstrer, det gjør den jo. Den har fått seg noen kilevinker av han med gressklipperen, så det er gjerne ikke så rart at den ikke har tatt helt av ennå.

Acidanthera murielae - duftliljer

Hmm - jeg liker visst sånne 'blomster-mot-blå-himmel'-bilder ...